God forvaltning av befolkningens helse er en forutsetning for bærekraftig utvikling. Folkehelseloven, som trådte i kraft 1. januar 2012, definerer folkehelse som befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning.

Folkehelseloven

Folkehelseloven gir kommunene større ansvar for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid, og har som formål å fremme god og rettferdig fordeling av helse. Kommunen skal fremme befolkningens helse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt. Folkehelsearbeid defineres som samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen (Folkehelseloven 2012).